Fortid møter fremtid, Sandnes Helsesenter, 2015
 

Jordbruket har eksistert i minst 4000 år på Vestlandet. Og det er funnet pollen fra kornsorter i Rogaland 3-400 år før Kristus. Forutsetningen for gode vilkår for planter er å ha god jord, i dette tilfelle god matjord. I dag er det et stort press på økt matproduksjon og matjorda står i fare for å utarmes og kunstige virkemidler tas i bruk.

Inspirasjonen til kunsten til Sandnes Helsesenter er hentet fra de store verneverdige bøketrærnesom står utenforbygget. Løvtrærne strekker seg oppover mot himmelen, det ser ut som om de aldri har tenkt på å slutte å vokse.

Utgangspunktet for kunsten til Sandnes Helsesenter er en fortsettelse av kunstprosjektet «Sårbar» som ble stilt ut ved Hå Gamle Prestegard i 2013. Dette var en utstilling som tok for seg sårbarhet i jordbruket. Forutsetningen for gode vilkår for planter er å ha god jord, i dette tilfelle god matjord. I dag er et ett stort press på økt matproduksjon, og matjorda står i fare for å utarmes. Kunstige virkemidler tas i bruk for å øke produksjonen.

Hvilke plantesorter, mose og lav har vært og er med på å skape god matjord og gode vekstvilkår?

Til Sandnes Helsenter har jeg fotografert ulike kulturplanter, planter som er grunnlaget for den gode matjorda som finnes i Sandnes i dag. Hva er kulturplanter? Fordi overgangen mot viltvoksende arter er glidende, er det umulig å angi hvor mange plantearter som kan regnes som kulturplanter, men det dreier seg om flere tusen arter. 

De storebøkene i sykehusparken

De store bøkene i sykehusparken er de eldste trærne i Sandnes
sentrum. Trærne er vakre og har satt sitt preg på byen i over 100 år. 
Dersom de blir pleiet godt, vil de fortsette å kunne glede byen i de neste 300 årene.  Gamle bytrær er levende individer, som har stor
verdi for omgivelsene. De er identitetsskapende og formidler kulturhistorie. 

Trærne er i tillegg helsebringende og viktige for byøkologien, særlig som habitat for fugler og innsekter. Det siste var parkstyret i Sandnes klar over i 1940, da de fikk gjennomført fredningsbestemmelser for dyre- og fuglelivet i sykehusparken. Den allmenne oppfatningen i 30-40 åra var at det var en betydelig nedgang ifugle- og dyrelivetpå Jæren . Man pekte på årsaker som det økende antallet av jegere, jaktvåpnenes større effektivitet, utviklingen av kommunikasjonene og endringene i jordkultivering og skogskjøtsel. Dette var bakgrunnen for frednings bestemmelsen fra 1940. Vedtaket var i henhold til Jaktloven. 

Sykehustomten var tidligere, før tomten kom iSamlagets eie, en del av utmarken til Trones gården. Man vil anta at det ikke var noe særlig vegetasjon der tidligere på grunn av at dyrene beitet der, og at det var en stor mangel på trevirke og brensel den gang. Det var blant grunnen til at torvmyrene var så viktige, både for næringslivet og for private husholdninger. 

Parken ble etablert i 1916, det samme året som Sandnes sykehus ble bygget etter tegninger fra ingeniør Ragnvald Kluge. Framtidsutsiktene for de kulturhistorisk viktige trærne er under stadig større press, blant annet på grunn av nedgraving av kabler og andre tiltak. For å sikre at byens kultur- og naturarv blir tatt hensyn til i byutviklingen må en ta i bruk Plan- og bygningsloven, treets viktigste rettsvern. Trærne i sykehusparken er i dag vernet i henhold til denne loven. 

Gro Persson
Byantikvar Sandnes Kommune

Kulturplanter

Når vi snakker om kulturplanter, tenker vi helst på de dyrkete artene som er innført til landet, slik som kornslagene våre, medisinurtene som ble innført med klostervesenet i middelalderen og fiberplanter som lin og særlig hamp som ble brukt til å lage tauverk helt opp til 1950-tallet. Med disse plantene kom det også frø av ugras som fikk rotfeste og ble en naturlig del av floraen vår. Men kulturplanter kan også ha en videre betydning, som opprinnelig viltvoksende planter som har funnet en ny nisje i menneskeskapte miljøer. Når jorda ble ryddet og bearbeidet med hakke, ard eller plog, fikk konkurransesvake ett- eller toårige planter mulighet til å spire og sette nye frø. 

Noen arter endrer jordsmonnet de lever i slik at også andre planter får bedre livsvilkår. Slike planter er f.eks. belgfruktene, som kløver, som produserer sitt eget nitrogen. Andre skiller ut stoffer som hindrer andre arter i å etablere seg. At folk har hatt et bevisst forhold til plantene i nærmiljøet, viser bruken av visse planter som kalenderarter. Når kvitsymra blomstrer, er det snart sommer og dyra kan slippes ut på beite. Når engkallen har sluttet å blomstre, er det tid for å slå.

Christine Jensen
Botaniker ved Arkeologisk Museum i Stavanger

Potteri

Leirvareverksemda har hatt mykje å seie i Sandnes I 200 år. I dette relativt vesle miljøet har det derfor grodd opp eller blitt halde i live ein sann flora av tradisjon og spekulasjon kring teglverks- og potteridrifta. Det heng og saman med at det har vore slekter som er knytte tildenne verksemda nesten frå første stund og like til i dag. Det gjeld framfor alt Simonsen-ætta, som kom til Sandnes frå Ullensvang i 1822 med Simon Asbjørnsen (1841-75). Han tok strakstil å lære pottemakarhandverket og skal ha arbeidd hos Herman Zimmermann til denne døydde i 1841. I 1842 bygde Simon ute på vestida av Gandsfjorden sitt eige potteri , som seinare fekk namnet Sandnæs Potteri. (Hentet fra boken Norsk Potterimakeri av Lauritz Opstad, Det norske Samlaget 1990)

Kunstner harfått spesial bestilt potter fra Sandnes Potteri, laget av 7. generasjon pottemaker Ruth Simonsen og hennes far Stein Emanuel Simonsen. Pottene som er spesialaget til Sandnes Helsehuset er kopier av blomsterpotter som var hovedartikkelen på Sandes potteri fra slutten av 1800 tallet, og de tradisjonelle jarsene.